Eksempler

Kapittel 1  |  Kapittel 3  |  Kapittel 4  |  Kapittel 5  |  Kapittel 6  |  Kapittel 7

Kapittel 1

Kapittelet gir kun en introduksjon til boken, og en oversikt over stoffet. I kapitlet er det nevnt et eksempel på en bedrift (OBS Stormarked) som ikke tok i betraktning konkurrentens respons på lav pris: konkurrenten kom og kjøpte varen. Noe lignende skjedde da en bensinstasjon i Trøndelag satte en svært lav pris på bensin, se her.

Kapittel 3

Det beskrives fire ulike spill, deriblant fangens dilemma. Du kan selv spillet dette spillet på nettet, se her. Du kan finne eksempler på nettet på for eksempel fangens dilemma.

Det gis en rekke eksempler på såkalte møt-konkurransen klausuler. Eksempler på selskaper som har en såkalt møt-konkurransen klausul, men som kaller det en prisgaranti, er Shell, Tele2, XXL, Ryanair og Lefdal. Den type virkemidler har vært tatt opp i Stortinget. Markedsrådet forbød i juni 2003 prisgaranti av selskapet Lefdal. Chess har også innført prisgaranti, men endret begrepet til kundeløfte da Forbrukerombudet stilte seg kritisk til markedsføringen. Dette gjaldt prisgarantier der en ikke kunne finne sammenlignbare produkter i andre butikker. Samtidig uttaler forbrukerombud Bjørn Erik Thon at en prisgaranti er gunstig for kundene dersom den er reell. Dette er jeg uenig i, da det ikke tar hensyn til at prisgarantier som er reelle kan dempe konkurransen. Se mitt innlegg i Dagens Næringsliv, med svar fra forbrukerombud Bjørn Erik Thon og adm. direktør Trond Samuelsen i Lefdal Elektromarked og min replikk til de to innleggene.

En prisgarantiklausul slik den er definert i boken, er derimot mer sjelden å observere i Norge. Ett eksempel på et selskap som har en slik klausul er Elkjøp. Se også Radisson SAS hotel og re:member.

Lojalitetsrabatter omtales, og det vises blant annet til såkalte ’frequent flyer programs’ (bonusprogrammer for flyselskaper). En studie fra Sverige om effektene av bonusordningen i luften kan du lese om her, og et innlegg om bonusopptjening i norsk innenriks luftfart finner du her. Det norske regelverket for når konkurransemyndighetene eventuelt vil gripe inn mot lojalitetsrabatter finner du her. På Konkurransetilsynets sider finner du også vedtaket som forbyr SAS sitt bonusprogram, setter strenge krav til Telenor Mobil sitt bonusprogram, og vedtar å ikke gripe inn mot hotellenes bonusprogrammer.

Spillet ’matching pennies’ forklares, og det vises til at den type spill kan være aktuelt i kampen mellom NRK og TV2 om tidspunkt for nyheter, sport og andre begivenheter. Les her om ett av mange trekk i kampen mellom TV2 og NRK1 om tidspunkt for debattprogrammene. NRK1 valgte fra august 2002 å starte sitt debattprogram RedaksjonEN kl. 20.25, fem minutter før oppstart av Tabloid på TV2. NRK selv nevnte ikke med ett ord bakgrunnen for valget av sendetidspunkt (se her). I slutten av desember 2004 ble det annonsert at Tabloid fra 10. januar skulle ha sendetid kl 18.55, det vil si fem minutter før Dagsrevyen på NRK1. Dette fikk blant annet VG til å reagere, og de foreslo at TV2 og NRK samarbeider om sendeskjema.

Kapittel 4

Den norske kraftbørsen er blitt til en nordisk kraftbørs (Nordpool), hvor du kan finne detaljerte data om priser og omsetning.

Eurotunnel er beskrevet som en dårlig investering, og her kan du lese hvordan det går med aksjekursen. Sjekk for eksempel hvordan kursutviklingen har vært de siste ti årene.

Charter-reiser til Syden er ett marked som beskrives. Det ble argumentert med at hvis det viser seg å bli liten etterspørsel, senkes prisene slik at ellers ledige plasser blir solgt ut. Tidlig i 2003 så vi et eksempel på nettopp det, se for eksempel Star Tour sitt utspill i februar 2003. Utover i 2003 fikk charterselskapene stadig hardere konkurranse fra ordinære ruteflyvninger. Det kan du blant annet lese om her. Star Tour besluttet å legge ned all trafikk til fastlandet i Spania hvor konkurransen fra lavprisselskaper ble for stor. I november 2004 ble det annonsert at noen av charterselskapene ville legge om sin prispolitikk, slik at de i større grad priset (eller rettere sagt prisdiskriminerte) på samme måte som vanlige rutefly.

Fusjoner er kort drøftet (se avsnitt 4.2.4). Konkurransetilsynet varslet 19.august 2003 at de vurderte å gripe inn mot fusjonen mellom DnB og Gjensidige Nor, og i pressen var det store oppslag om mulig milliardtap for kunder hvis fusjon. De to fusjonskandidatene mente - ikke overraskende - at det ikke var grunnlag for å gripe inn. Både Norges Bank og Kredittilsynet anbefalte at fusjonen ble godkjent, og i november godkjente Konkurransetilsynet fusjonen under visse vilkår. Noen tolket vilkårene for å godkjenne fusjonen som strenge, andre tolket det som milde vilkår. (Se siden 'Konkurransepolitikk' for mer om fusjoner.)

Det drøftes også hvordan markedsmakt påvirker kraftprodusentenes disponering av sine vannmagasiner over året. Statsråd Victor Norman var tidlig ute med å advare mot eventuell utnyttelse av markedsmakt, og bransjen reagerte på uttalelsen. Odd Roger Enoksen foreslo at produsentene måtte pålegges å holde en minimum magasinbeholdning, noe du kan lese om her. Hvordan 'kraftkrisen' ble betraktet før det hele var over er drøftet i en rapport fra SSB. Hvordan vanndisponeringen ble vurdert i ettertid kan du lese om blant annet i en rapport fra ECON. Utviklingen i magasinfyllingen i Norge kan du følge her.

Kapittel 5

Ett tema som drøftes er hvordan etablerte bedrifter kan opptre for å stenge ute andre bedrifter fra å etablere seg i markedet. Widerøe er blitt beskyldt for å by en svært lav pris i en anbudsrunde om ruter i Nord-Norge, for dermed å presse andre flyselskaper til å måtte forlate markedet (se her)

Kampen mellom BNR og Color Line om å kjøpe Fjord Line drøftes. Det endte høsten 1995 med at BNR vant over Color Line. 3 år senere kjøper Fjord Line Color Line sin rute fra Bergen til Newcastle, og dermed har fjord Line kontroll over all fergetrafikk fra Vestlandet til Danmark og England (du kan lese om det her). Høsten 2002 gjorde Color Line et nytt forsøk på å kjøpe Fjord Line. Les her hvordan det gikk. I september 2004 ble det annonsert at to nye selskaper, Smyril Line og Color Line, fra nyåret 2005 ville ta opp kampen med Fjord Line på ruten mellom Bergen og Danmark. Tidlig i november 2004 ble det klart at Smyril Line og Fjord Line hadde innledet samtaler, der sammenslåing var ett alternativ. Nå var det ikke lenger tale om at Smyril Line skulle gå inn på Danmarksruten: ’Skipene vil i utgangspunktet seile i de linjer der de i dag opererer’.

Maktkampen mellom dagligvarekjeder og dagligvareprodusenter beskrives. Det er stadige utspill i pressen angående den pågående maktkampen. Ett eksempel finner du her, med en oppfølger her. Orkla frykter Lidl sin inntreden, da det kan bety at marginene presses på produsentleddet. Det spås at en kan få lokale priskriger på matvarer slik en har i bensinmarkedet. Det blir argumentert med at det kan pli presset frem en priskrig på øl, noe som synes å skje i slutten av september 2003. De private merkene (også kalt egne merker) får en stadig sterkere stilling, noe du kan lese om her. Lidl har en svært stor andel private merker. Det blir i boken nevnt at detaljistkjedenes eiere tjener gode penger. Dette gjelder ikke bare Rimi-Hagen og Odd Reitan, men også blant annet en sentral person i Norgesgruppen. Tall gjengitt i Aftenposten viser at varehandelen jevnt over har større fortjeneste enn andre næringer.

Det finnes og andre eksempler på detaljister som prøver å sette produsentene opp mot hverandre. 200 uavhengige eiere av bensinstasjoner i kjeden Best vedtok juli 2003 å skifte fra Shell til Statoil som leverandør. En stasjonseier uttaler følgende til Dagens Næringsliv 14.07.03 (s. 5): 'Betingelsene er så gode at det betyr flere hundre tusen på bunnlinja per stasjon'.

De norske kinoene har frem til 2003 forhandlet samlet overfor selgere av film (byråforeningen). Dette er også et eksempel på en form for detaljist (kino) som prøver å sette produsentene (selgerne av film) opp mot hverandre. ESA grep inn og forlangte at store norske kinoer ikke lenger skulle ha anledning til å forhandle samlet.

Kapittel 6

Det vises det at mer informasjon kan føre til mindre konkurranse. Eksempler der det offentlige aktivt gir informasjon om priser er kraftmarkedet (Konkurransetilsynet informerer om kraftpriser til sluttbrukere) og telemarkedet (Post- og Teletilsynet informerer om priser på ulike telefonabonnementer). Elektronisk handel, hvor informasjon utveksles svært hurtig, er av blant andre Hal Varian blitt trukket frem som et eksempel der mye informasjon kan føre til lite konkurranse.

Det beskrives også hvordan bensinselskapene i Norge har konkurrert. Ett trekk er at det er perioder med lav pris, og så vender en tilbake til en høyere pris. Ett eksempel på at de følger nøye med og responderer raskt finner du her, en beskrivelse av konkurransen i Oslo sommeren 2003. Den lave prisen kan konkurrenten utnytte, noe dette oppslaget er et eksempel på! Sommeren 1998 avblåste selskapene priskrigen, men Konkurransetilsynet fant ingen grunn til å mistenke dem for å samarbeide (se her). I Sverige, derimot, har bensinselskapene samarbeidet. De ble dømt sommeren 2003 for høsten 1999 å ha samarbeidet om å fjerne rabatter (se her).

NRK Brennpunkt satte i februar 2003 søkelyset på asfaltbransjen i Norge, som sommeren 2002 ble anmeldt av Konkurransetilsynet for ulovlig samarbeid. Høsten 2003 ble det rettet søkelys mot advokatenes praksis når det gjelder å sette honorarer. I november 2003 gjennomførte Konkurransetilsynet en razzia mot Norges Apotekerforening for å få bekreftet eller avkreftet mistanke om ulovlig prissamarbeide mellom fire apotekkjeder. SAS ble i 2001 dømt for ulovlig samarbeide med Maersk, og er sommeren 2004 fortsatt i forhandlinger med EU-kommisjonen om størrelsen på boten som opprinnelig er satt til 43,5 millioner Euro.

I kjemikalietankfart er det blitt avdekket ulovlig prissamarbeide for perioden 1998-2002. Odfjell inngikk i september 2003 et forlik med amerikanske myndigheter, se pressemelding fra DOJ her. To personer måtte i fengsel i henholdsvis 3 og 4 måneder i USA, og selskapet måtte betale en bot på 300 millioner kroner. Fra enkelte i bransjen hevdes det ifølge Bergens Tidende at ’prisfiksingen er en del av en kultur’. I april 2004 inngikk også Jo Tankers et forlik med amerikanske myndigheter, og måtte betale en bot på omlag 137 millioner kroner for å ha deltatt i prissamarbeidet i kjemikalietankmarkedet.

Det gis i boken et eksempel på et mislykket kartellforsøk i norsk fiskeoppdrett tidlig på 90-tallet. Mer enn ti år etter var det igjen forslag om et lignende opplegg som en mislyktes med den gang, se her. Men forslaget møtte kraftig motbør, og høyere laksepriser bidro til at hele forslaget til slutt ble lagt på is.

I ølmarkedet i Norge startet en priskrig sommeren 2003. Hansa og Ringnes krangler om hvem som utløste priskrigen, noe du kan lese om her. Da det i Norge er forbudt å selge øl på tilbud, kan det bety at butikkene kan bli nektet å sette opp igjen prisen på øl. I så fall innebærer det at butikkene pålegges en bestemt 'straffebane' etter 'avvik' fra høy pris, der en prisreduksjon vil vare en lang tid. I april 2004 ble konkurransen betydelig intensivert, og butikkene solgte en flaske øl til kroner 6,50. Det er en pris under avgiften. Myndighetene påla butikkene å ikke selge øl med tap.

I slutten av kapitlet foretas en analyse av norsk luftfart. Flyselskapet Norwegian etablerte seg på de fire største innenlandske rutene sommeren 2002. I juni 2003 annonseres det at selskapet vil utvide sitt rutetilbud (se her), og i desember 2003 ble ytterligere ruteutvidelser annonsert (se her). De uttaler til Dagens Næringsliv sommeren 2003 at ’vårt mål er å kapre 25% av forretningstrafikken på de ruter de er aktive på’ (se oppslag i Nettavisen). Kan det være et signal om en øvre grense, det vil si at de ’lover’ SAS å ikke ta mer enn det for å oppmuntre SAS til å ikke svare med priskrig? Uansett, tall for høsten 2003 indikerer at selskapet har oppnådd høy kabinfaktor (bra belegg) og klarer seg bra. Selskapet utvidet aksjekapitalen med 200 millioner kroner (syv ganger overtegnet), og ble børsnotert i desember 2003. Men etter den tid har aksjekursen falt betydelig.

SAS sliter med dårlige økonomiske resultater og har i enkelte perioder direkte tap, og har vært tvunget til oppsigelser. Selskapet annonserte i september 2003 at de kutter matservering og bemanning ombord og at priser skal kuttes med i gjennomsnitt 20% på innenriksruter. Det er også blitt varslet at de vil vurdere å fjerne business class på flyene. I april 2004 ble den norske delen av selskapet skilt ut og kalt SAS Braathens, og det ble varslet betydelige priskutt i det norske markedet. Norwegian svarte i løpet av en dag blant annet med å gjøre noen av sine billetter mer fleksible.

På strekningen Oslo-Stockholm ble det tidlig på høsten 2003 annonsert at to nye aktører ville utfordre SAS, og det ble spådd priskrig i luften. Tall på høsten tydet på en enorm overkapasitet, med masse ledige seter. Norwegian og Nordic Air Link besluttet i april 2004 å inngå samarbeide.

Konkurransetilsynet har gitt signaler om at de følger nøye med, og vil vurdere å gripe inn dersom SAS iverksetter rovprising. I november 2003 annonserte Konkurransetilsynet at de ville få utført et forskningsprosjekt om rovadferd i norsk luftfart, noe SAS reagerte sterkt på. Den offisielle versjonen av rapporten kan du lese her. I mai 2004 reagerte Konkurransetilsynet på SAS sin kampanje som startet i april 2004 (se over) med å iverksette konkrete undersøkelser av SAS' adferd. I juni foretok Konkurransetilsynet det som er kalt bevissikring hos SAS Braathens og beslagla en rekke dokumenter, som ga store oppslag i blant annet Aftenposten og Dagsavisen.

I kapittel 6, oppgave 6.3, er det et eksempel på en konkurranse mellom to nattklubber om utvidet åpningstid. IKEA i Bergen utvider åpningstid fra kl. 20 til kl. 22. Vil det innebære at andre butikker følger etter?

Kapittel 7

Sementmarkedet omtales, og det nevnes at det har vært kartellvirksomhet i det europeiske sementmarkedet. I 1995 ble en rekke europeiske sementprodusenter ilagt store bøter. I 2000 valgte Court of Justice (first instance) å redusere en del av bøtene, men fortsatt var det slik at en rekke sementselskaper ble dømt. Våren 2003 ble det igjen slått ned på ulovlig samarbeide mellom sementprodusenter, denne gang i Tyskland.